Så livet er en berg-og-dal-bane. Jeg fatter ikke hvordan det er mulih å ha så mange humørsvingninger. I løpet av de fem siste timene, har jeg vært på alle mulige emosjonelle stadier. IKKE GØY. Ok. Jeg hørte en gang at det skal hjelpe å skrive ned tankene sine dersom man ikke har helt kontroll på dem. Så skal man få et slags overblikk over dem. Mye lettere å få orden på alt rotet da. Jeg skal prøve. For nå er det bare tust oppi skallen min.
Det ene sekundet er jeg en liten gladlaks som står der, men så skal det visst ikke mer til enn en tiny liten setning før alt faller i ubalanse og jeg nesten går så langt som å ikke like meg selv lenger. Er dette en slags pms.ting som alle jenter går gjennom? Resultat: Kaldsvetting, kvalme og svimmelhet på jobb. Helt unødvendig. Det kan også ha vært et resultat av en sen fyllesjukhet som plutselig bombaderte hodet mitt femten timer for sent. Og dette er et dårlig tidspunkt og ha sånne nesten break downer på. Jeg må jeg lese religion i morgen. Vi har jo prøøøøve. Og dette er en veldig dum ting å fokusere på når alt hjernen din tenker er: RØD ALARM. Noe må gjøres.
Jobb var ... Til og med bussjåføren sa: Du ser trøtt ut. Jotakk, jeg føler meg ikke hakket bedre. Jeg ville nesten tørre å påstå at jeg føler meg verre enn jeg ser ut. Likevel: Smil og si: Hahah, nei. sov litt lite i natt. Så slenger en på det blikket som sier "du vet." "fort gjort" eller hva fanden det egentlig skal si. Litt sånn halvoppgitt, smil, determinfeiljegvetdet. Deeeet blikket. Og så lo han også. OG begynte å snakke om norskkurset sitt.
Fytti. JEg lurer på om ikke dette hjelper litt. Det går i hvert fall mer og mer opp for meg hvor utrolig teit jeg er. Selvinnsikt. En bra ting. Hjelper kanskje ikke dersom du ikke vet hva du skal gjøre for å forandre på saker og ting. Men det er i hvert fall en begynnelse. Om enn en spe en.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar