Spenst treningen i dag bestod av å spørre den kjekke treneren om han kunne vise meg noen bra øvelser til therapi masteren. Deretter trøtt snakk med pernille og carina. Fikk ikke gjort konstruktivt, og trente kanskje en halv muskel. Blir gal, gal, gaaaaal av å ha denne skulderskaden. Sånn er det.
Am I supposed to put my life on hold
Because you don't know how to act?
And you don't know where your life is going?
Am I supposed to be torn apart
Broken hearted in a corner crying?
Pardon me if I don't show it.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar