Te og halstabletter

Jeg er syk. Ikke aktuelt. Det kommer faktisk ikke på tale. I går hadde jeg tolv repsils. Jeg tror det er mer enn anbefalt dose. I dag har jeg tatt det super easy. Sittet hjemme hele dagen med skjerf, lue og en kopp med te i handa til enhver tid. Trøtt og snufsen og sår i halsen. Det hjelper heller ikke å ha en over gjennomsnittet irriterende lillebror som en må skrike litt på, og bli enda mer sår i halsen. Sjakktrekk. Dessuten har det gått opp for meg at jeg ikke helt husker hvordan en tar det med ro. En stund siden jeg har vært syk. Mer enn et år. Og selvfølgelig skjer det rett før et stevne. Genialt. Jeg setter pris på det. Vel sånn går det vel etter en vinter med opp til -18 grader, der jeg gjennomgående har glemt å kneppe jakka, gått hjem fra trening med vått hår og droppet lue. Har vel bare meg selv og takke.
Likevel. Dagen i dag har gått til å lese Dag Solstad, snakke med folk på msn, se på the big Bang Theory, legge kabal og se på OL.
Jeg er kanskje tidenes mest nevrotiske person når det kommer til OL. Jeg orker ikke å se på. Det blir for spennende. Jeg hopper opp med jevne mellomrom og må forlate rommet. Glemmer å puste. Tør ikke å se på. Biter negler. Blir sakte, men sikkert forandret til et vrak. Dessuten blir jeg unormalt emosjonell når Norge gjør det bra. Da jeg åpnet avise og så at Norge hadde vunnet stafetten for et par dager siden, begynte tårene helt ufrivillig å renne. Litt pinlig.
Nå er det vinterferie. Planen er å kose seg masse. Nyte denne ferien. Slappe av. Haha... Lykke til.